Kultur

Til helvete med Harry Hole

Oslos mest berømte etterforsker er langt nede og langt ute. Men forfatteren går det bra med: Jo Nesbø er klar med sommer-bestselger og sommerturné.

– Jeg går tettere på i denne boka. For første gang blir Harry på dramatisk vis plassert i begivenhetenes sentrum helt fra starten, forteller Jo Nesbø.

Denne uka kommer «Kniv», Jo Nesbøs tolvte bok om antihelten Harry Hole. Denne gangen våkner han blodig, fyllesyk og utslått, før han havner han midt i en sak som involverer spøkelser og fiender fra fortida.

– Når du tenker det ikke kan gå verre for Harry, det er da ting virkelig går til hælvete, sier Jo Nesbø.

Harry Hole har gjort Jo Nesbø verdensberømt og rik (ligningsformue rundt 240 millioner kroner). Så hvorfor må forfatteren være så hard med Harry hele tida? Gnure ham ned i dritten hver gang?

– Skulle jeg ikke gjort det måtte jeg slåss mot logikken i karakteren Harry Hole, mot tyngdekraften i historien og i sjangeren: Kriminaltragedien. Tre-akteren. Det er sånn historien går. Det er vanskelig å tenke meg en bok om Harry Hole som en feelgood-historie, konstaterer Jo Nesbø.

Til bokas tittel og sentrale metafor har Nesbø hentet ideer fra research gjort av amerikanske militærpsykologer, forteller han:

– Jo lenger du er fra en fiende, jo lettere er det å drepe. For å drepe med kniv må du gå nær. Et hovedtema i denne boken er intimitet og nære relasjoner. Kniven er både et sentralt drapsvåpen, men også et bilde på nære relasjoner, og på spørsmålet Harry Hole-serien vender tilbake til: Er vi alle i stand til å drepe? Det er et sentralt spørsmål spesielt i «Kniv», kanskje enda mer enn i de andre Harry Hole-bøkene. Harry har beveget seg gradvis fra å være fortelleren, som viste oss hva som foregår, til å være handlingen i boka.

40 millioner

Hundretusener av nordmenn og millioner av utlendinger vil snuble i eksemplarer av «Kniv» på strender og rundt svømmebasseng i sommer. Førsteopplaget i Norge er på 200.000. Jo Nesbø har solgt nærmere fem millioner bøker i Norge, internasjonalt over 40 millioner bøker om Harry Hole.

De siste årene har det norske boksalget vist nedadgående tendens, og nå særlig for skjønnlitteratur. Når et forlag eller en bransjeorganisasjon skal forklare nedgangen for et år eller en sesong, er det gjerne fordi «vi hadde ikke noen ny Nesbø i vår» eller også «Nesbø kom med noe annet enn Harry Hole». Tynger det Nesbø å bære ansvaret for den norske bokbransjen?

– Jeg tenker ikke på det. Det er farlig om en forfatter skal begynne å tenke på forretningssiden, sier Jo Nesbø, og forklarer om hvordan motivasjonen hans for å skrive ikke er kommersiell:

– Jeg veit jo at når jeg skriver en Harry Hole-bok blir det møtt med større interesse enn når jeg skriver andre bøker. Men jeg stiller alltid meg selv spørsmålet: Skriver jeg en Harry Hole-bok nå fordi historien jeg skal fortelle, trenger Harry Hole-karakteren?

Les også:

– Man kan ikke utelukke at man korrumperes av popularitet og oppmerksomhet. Men jeg er ærlig når jeg sier at jeg skriver Harry Hole-serien fordi jeg har en historie som skal avsluttes. Den kom jeg på at jeg ville skrive en gang ved århundreskiftet. Og om jeg nå hadde hatt 5.000 lesere, som jeg hadde på den første boka, hadde jeg fortsatt holdt på med samme prosjektet, på noenlunde samme måten. Jeg tror det, sier Jo Nesbø.

Den lange fortellingen

Under arbeidet med den tredje Harry Hole-romanen «Rødstrupe» (1997) så Jo Nesbø for seg hele historielinja om Harry Hole, og skrev den ned for seg selv, forteller han. Siden har han fulgt planen:

– Jeg er ikke ferdig med fortellingen om Harry. Jeg må fortsette å skrive Harry Hole- historier til jeg er ferdig med den lange fortellingen. Når den lange fortellingen er ferdig, er serien ferdig. Når det blir, har jeg ikke tenkt å si.

Les også: Alt de andre gjør kan Jo Nesbø gjøre bedre - anmeldelse «Tørst»

– Føljetongen som format kan også gi en spenning knyttet til når er serien ferdig. Jeg hadde en idé om hvor mange bøker det skulle bli, og jeg har brukt lengre tid på å komme til dette punktet i historien – altså «Kniv» – enn jeg hadde trodd. To bøker lenger. Det dukket opp to Harry Hole-fortellinger som ikke lå i skjema.

Ikke ferie

Nesbø pleier hvert år dra til Thailand noen måneder for å klatre og skrive. Med et dusin Harry Hole-bestselgere bak seg kunne han tatt permanent ferie og aldri jobbet mer, men det er ikke interessant for Nesbø:

– Hvorfor vender du tilbake til Harry Hole igjen og igjen?

– Jeg må jo ikke. Men jeg vil, sier Jo Nesbø med sitt karakteristiske lure smil.

– Jeg elsker å fortelle. Fremdeles er det som i starten, at det er nesten uvirkelig å bli betalt for å gjøre noe som er så gøy.

Di Derre, her på scenen sommeren 2018. Foto: Kai Hansen/Backstage

Festivalsommer

«Knife» lanseres internasjonalt på Theakston Crime Festival i Sør-England 11. juli, med Jo Nesbø på scenen. Dagen etter står Jo Nesbø på scenen på Livestock-festivalen i Alvdal, da med Di Derre, som er på turne i sommer-Norge. Bandet har holdt populariteten konstant høy med sangene Nesbø skrev på 1990-tallet. I fjor gjorde han comeback som låtskriver med Di Derres første nye album på 20 år, «Høyenhall». For en ukes tid siden, uten noe større oppstuss, kom det også en nyskrevet sommersingel med Di Derre. «Nesbø kan neppe mistenkes for å komme tilbake til Di Derre for pengenes skyld», skrev Dagsavisens anmelder Geir Rakvaag om comeback-albumet ifjor.

– Vi elsker å spille sammen, sier Jo Nesbø.

– Vi er et band som har kranglet fra oss. Og vi er smarte nok til å bare spille om sommeren, når det er kos å reise rundt i Norge, og vi gjør bare 15 spillejobber. Derfor er vi like gode venner når vi reiser fra hverandre på slutten av sommeren som på starten av turneen.

Låtskriveren Jo Nesbø har ligget latent hele veien, forteller han:

– Å skrive en historie på tre vers og et refreng var min forfatterskole. Da jeg begynte å skrive romaner, trodde jeg det var noe helt annet. Men jeg skjønte at det var det samme som å skrive en sangtekst. Du må overlate mesteparten av historien til leseren.

Michael Fassbender som Harry Hole i filmatiseringen av «Snømannen». Foto: UIP

Utelukker ikke flere filmer

«Snømannen» ble slaktet og floppet. Men Jo Nesbø ville latt regissør Tomas Alfredsson få sjansen igjen.

– Det er så vidt jeg vet ingen planer om noen ny Harry Hole-film. Men jeg har heller ikke fått signaler om det motsatte, sier Jo Nesbø til Dagsavisen.

Filmatiseringen av Harry Hole-romanen «Snømannen» var en internasjonal storsatsing og den første filmen som fikk medfinansiering gjennom den norske insentivordningen. Men den endte opp som en av 2017s store filmflopper. Ved premieren i oktober 2017 var Nesbø ikke til stede, og han sto ikke lenger på rulletekstene som produsent.

«Blir det en god film, er det Tomas Alfredsons fortjeneste. Blir det en flopp, så er boka der fremdeles. Jeg håper så klart det blir en god film» sa Nesbø til Dagsavisen våren 2017. Han har fortsatt ikke sett filmen, hevder han i dag:

– Premieren ble utsatt en uke, da hadde jeg planlagt en feriereise. Så da filmen hadde premiere, hang jeg i en klatrevegg i Hellas. Men jeg så jo anmeldelsene, og syntes det var synd for Tomas Alfredsson. Jeg skjønte jeg ville få spørsmål om hva jeg syntes om filmen. Derfor har det vært praktisk for meg å ikke se filmen, så jeg slipper å svare. Men jeg kommer til å se den på et tidspunkt, forteller Nesbø.

Integritet

Forfatteren berømmer likevel regissør Tomas Alfredsson for kunstnerisk mot.
– Tomas er en regissør med sterk integritet, som hadde en ambisiøs idé for hvordan han ville bruke historien min. Det står respekt av at han sloss mot produsenter og slikt for å få gjennomført sitt prosjekt. At det kan virke som det ikke ble vellykket, er så sin sak. Men det er et riktig utgangspunkt. Jeg ville ikke nølt med å velge Tomas Alfredsson en annen gang til et eventuelt annet prosjekt. Han er en fantastisk regissør, mener Nesbø.

At Nesbøs oppføring som «executive producer» ble fjernet kort tid før premieren, som VG først skrev om, forklarer han med at det var ønske fra hovedprodusentene Universal og Working Title:

– I en tidlig fase var jeg tiltenkt å ha mer med prosjektet å gjøre, og hadde innspill på manus. Da de ville ta historien en annen vei, sa jeg fint, men da er det ingen grunn til at jeg skal stå som produsent på filmen.

– De var bekymret for at det skulle bli oppfattet som negativt tidlig i prosessen hvis jeg ble tatt av. Så de spurte om jeg fortsatt kunne stå som produsent på nettsider og sånt, så det ikke ble nyhetssak at jeg hadde hoppet av som produsent. Jeg sa: OK, men når filmen kommer er det ingen grunn til at jeg skal stå oppført på rulleteksten.

Mer fra Dagsavisen