Annes Muscari

Hva er strikking for deg? Er det det ferdige produktet som er viktigst? Er det prosessen frem mot målet som er det viktigste? Eller er det kanskje begge deler?

Da jeg begynte med håndarbeid som 8-9 åring, var det det ferdige produktet som var viktigst; Barbiedukken måtte ha klær! Hun kunne da ikke gå naken eller i de samme klærne hver dag. Dermed fikk mammas restegarn og stoffbiter bein å gå på, bokstavelig talt, som gensere og kjoler til Barbie. Lillesøster fikk også en genser som var ferdig rett før hun vokste ut av den…

Etter en pause fra strikkingen, med unntak av håndarbeid på skolen, tok jeg opp hekling i begynnelsen av 20-årene. Da var det rett og slett for å ha noe å gjøre mens jeg så på TV. Av en eller annen grunn begynte fingrene å bli urolige og måtte ha noe å gjøre. Da ble det hekling av grytekluter, brikker og et sengeteppe til dobbeltseng (som fortsatt ikke er ferdig).

Da ungene begynte å melde sin ankomst i 30-årene, ble fokus et annet; jeg gikk mer og mer over til strikking. I begynnelsen var det fokus på det ferdige produktet, men etter som ungene ble eldre – og mer krevende – ble det å strikke en form for terapi. Plutselig var ikke det ferdige produktet så viktig; hva jeg strikket, hvem det var til og om det ble brukt ble underordnet. Strikking ble som et friminutt i en travel hverdag der jeg kunne senke skuldrene og la tankene fly samtidig som strikkepinnene gikk.

Det er der jeg er i dag; #strikketerapi #mykindofyoga

Hvor er du?